Landskapstypen som dette ga opphav til kalles kamelandskap, fra det skotske ordet «came» som betyr kam. Et kamelandskap er et kupert landskap med mange koller (åsrygger), rygger og forsenkninger med dype innsjøer, opptil 26 meter. Andre forsenkninger er i dag myrmarker (alt fra fattige kjerr og myrer til ekstremrike myrer). Valleområdet ligger langs fjellet Billingen, som stod imot innlandsisens og iselvenes krefter takket være sin «hatt» av vulkansk bergart som er typisk for de såkalte platåfjellene.

Store blokker av innlandsis og sedimentene som samlet seg rundt isblokkene ble til såkalte dødisgroper da isblokkene smeltet. Spor etter disse kan fortsatt sees i Valle. Flere fine dødisgroper finnes i det nærliggende naturreservatet Økull-Borregården. Noen av de mindre runde innsjøene kan ha blitt dannet på denne måten.

Tappingen av den baltiske issjøen

Et fenomen som også har bidratt til landskapet i Valle er de såkalte tappingene av den baltiske issjøen. Enorme mengder smeltevann som hadde samlet seg i øst, i området vi i dag kaller Østersjøen, ble i løpet av kort tid tømt ut i havet gjennom åpninger som hadde oppstått mellom isen og høyere terreng i sør. Da vannmassene flommet ut over området her mellom Vänern og Vättern, ble landskapet formet til det vi ser i dag.

Da innlandsisen og havet trakk seg tilbake, etterlot de seg et frodig landskap med rikt dyre- og planteliv, noe som førte til at mennesker bosatte seg her allerede for nesten 10 000 år siden, noe mange fornminner vitner om.

Sammenhengende innsjøsystem

I folkemunne sies det at Valles innsjøer er like mange som det finnes dager i året. Selv om det nok er noe overdrevet, forstår man hvorfor uttrykket oppsto når man ser på et kart over området. Tidligere fantes det trolig enda flere mindre innsjøer, samtidig som de større Vallesjøene var mer sammenhengende enn i dag, før jordbruket førte til at markene ble drenert. Den grunne innsjøen Hornborgasjön var nærmest helt borte før restaureringsarbeidet startet på slutten av 1980-tallet. I dag finnes det rundt 40 innsjøer i Valleområdet, hvorav Husgärdessjön er en av de største.

Den unike naturen i Valleområdet har gjort området til et nasjonalt interesseområde for naturvern og friluftsliv, og derfor finnes det i dag hele åtte naturreservater i området (se kart over naturreservatene). Lycke-Lilla Höjen (L, utenfor kartet), Jättadalen-Öglunda grotte (J), Eahagen/Öglunda enger (E), Torp (T) og Höjentorp-Drottningkullen (H) har vært naturreservater siden 1975. Gullakrokssjöarna (utenfor kartet, G) ble naturreservat i 1999, mens naturreservatene Ökull-Borregården (Ö) (ved Valle Camping og Husgärdessjön) og Bockaskedeåsen-Toran (B, hoveddelen utenfor kartet) ble etablert i 2007. Valleområdet regnes for å ha særlig gode forutsetninger for berikende opplevelser i natur- og/eller kulturmiljøer samt for friluftsaktiviteter.

Tilførsel og utløp

Vannet i Husgärdessjön fornyes i løpet av 1–2 måneder. Innsjøene i Valleområdet er grunnvannssjøer som får tilførsel av vann fra bekker som renner ned fra Billingen. Husgärdessjön får hovedsakelig tilførsel via en kanal fra Skärvalången gjennom Vagnsjön.

Vannstanden i innsjøsystemet som Husgärdessjön er en del av, reguleres ved Ökulls mølle sør for innsjøen. Utløpet går via Ökulls mølle videre i en kanal til den nyrestaurerte Spånnsjön, deretter til Vingsjön, som til slutt renner ut i Hornborgasjön. Til slutt når vannet fra Vallesjøene Vänern og Göta älv før det renner ut i havet. 2/2

Gjennom en kanal er Husgärdessjön også forbundet med den nærliggende Ökullasjön.

Pælebygd brygge

Valle camping har valgt å bygge pælebygd brygge. Brygger med pæler slipper inn mer lys til livet under vann. Flytebrygger skaper store områder med skyggelagt bunn, noe som svekker forholdene for mange dyr og planter. Dere vil kanskje merke at noen av pælene står skjevt – det er en årlig utfordring å rette opp og justere bryggene etter isens herjinger.

Valleområdet har en enestående artsrik flora. Her har vi valgt ut noen planter dere kan møte på under besøket ved Husgärdessjön på Valle camping.

Kransalger (stræfse, Chara)

Et eksempel på en art som trives i næringsfattig miljø og klart vann er bentiske kransalger, eller stræfse.

Stræfse er regelmessig bygd opp med kandelaberaktige kranser av greiner ved hver node, og stor avstand mellom nodene. Stræfsen har ingen røtter, men gjennomsiktige såkalte rhizoider fester den til underlaget. Når den vokser i kalkholdig og rolig vann som her i Husgärdessjön, dannes det et belegg av kalk (kalsiumkarbonat CaCO3) på stilk og greiner, som en slags korall – dette kalles innkrustering. På engelsk kalles denne gruppen av planter stonewort, altså steinurt.

Kalkskorpen gjør at algen ser gråaktig ut og føles stiv å ta på eller gå på. Den kan se ut og kjennes som en død plante, men dette er altså dens vekstform i kalkrike innsjøer. Den danner store matter eller steinlignende busker som kan dekke bunnen. Hvis bestandene vokser over vannflaten, kan planten og kalken tørke og danne hvite matter på overflaten. Man kunne nesten si at de kalkinnkrusterte kransalgene utgjør Valles korallrev 🙂

I Sverige finnes det 34 arter av stræfse, hvorav 6 regnes som truet og er oppført på den svenske rødlisten. Forsuring og overgjødsling antas å være årsaken til at arten er truet, men situasjonen har bedret seg. Omvendt kan man si at kransalger er en god indikator på vann som ikke lider av overgjødsling.

I Husgärdessjön har man under en kartlegging funnet seks ulike arter av stræfse: buststræfse (Chara aspera), skjørstræfse (Chara globularis), tornstræfse (Chara hispida), mellomstræfse (Chara papillosa), rødstræfse (Chara tomentosa) og papillstræfse (Chara virgata). Ved bryggen er det trolig tornstræfse du ser. Alle disse artene vurderes i dag som livskraftige.

Andre planter i Husgärdessjön

Det finnes selvsagt en rekke andre planter du kan finne i og ved innsjøen.

Lave planter i grunt vann, i vannkanten og på land.

Planter du kan finne rett i vannkanten, i grunt vann eller på land er…

sjøsoleie (Ranunculus lingua), tiggersoleie (Ranunculus sceleratus), bittersøte (Solanum dulcamara, GIFTIG), froskeblom (Alisma plantago-aquatica), brunkorg (Bidens tripartita), blomsterpil (Butomus umbellatus), selsnepe (Cicuta virosa), strandklore (Lycopus europeus), topplys (Lysimachia thyrsiflora), kattehale (Lythrum salicaria), krusmynte (Mentha x verticillata), bittarpileurt (Persicaria hydropiper), spredt pinselknopp (Sparganium emersum) og blærerot (Utricularia sp.). Klikk på bildene nedenfor for å lese mer om plantene og se flere bilder i artsdatabanken.

Høyere planter i vannkanten

Noen imponerende planter som også vokser i vannkanten, men som stikker godt opp over vannflaten og danner store bestander, er vanlig takrør eller bladrør (Phragmites australis), sjøsivaks (Shoenoplectus lacustris) og smalkaveldun (Typha angustifolia)

På vannflaten

På vannflaten utenfor takrøttene finner du gul nøkkerose (Nuphar lutea).

Under vannflaten

Under det klare vannet vokser hornblad (Ceratophyllum demersum), vasspest (Elodea canadensis), kransformet tusenblad (Myriophyllum verticillatum), akstusenblad (Myriophyllum spicatum), blankt tusenblad (Potamogeton lucens), vannmose (Fontinalis) og gjennomblaudt tusenblad (Potamogeton perfoliatus)

Invasive arter

Dessverre førte hytteområdet som fantes her på midten av 1900-tallet til at en del fremmede og invaderende arter etablerte seg i området. Vi jobber nå på ulike måter for å bli kvitt disse, men det er en lang prosess. Vær oppmerksom på å ikke plukke slike planter, da de kan spre seg via frø eller plantedeler. Dette gjelder for eksempel lupiner, kjempespringfrø og parkslirekne. Du kan lese om de vanligste fremmede artene og hvordan du kjenner dem igjen på nettsidene til det svenske Naturvårdsverket.

Muslingene lever på bunnen og er filtrerere. De sitter nedgravd i bunnsedimentet med bakenden opp og sifonene (åndingsrørene) vendt mot vannet. Flere av artene kan bli relativt gamle, og den årlige veksten på skallet gjør det mulig å bestemme alderen, omtrent som med årringene på et tre.

Bestanden av muslinger i Husgärdessjön er stor, og du kan sikkert få øye på noen fra bryggen. Ved kartlegging har man funnet flat dammusling (Anodonta anatina), spiss elvemusling (Unio tumidus) og stor dammusling (Anodonta cygnea).

Den vanlige flatdammslingen kjennes igjen på et 7–10 cm stort rombeformet til eggformet skall som er gult til gulgrønt med livlige grønntoner. Den er nesten alltid tvekjønnet (hermafroditt) og trenger en vertsfisk for larvene sine.

Fisk

I Husgärdessjön finnes blant annet abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius), brasme (Abramis brama), mort (Rutilus rutilus), flire (Scardinius erythrophthalmus) og suter (Tinca tinca).

Om sommeren ser man ofte små abbor som svømmer under brygga. Den kjennes igjen på sitt stripete utseende og de røde finnene på undersiden. Arten kan bli opptil 35 cm lang (med rekord opp mot 50 cm), men de fleste blir mye mindre. Fargene på abboren varierer med miljøet de lever i. Sammenlignet med slektninger i mørkere miljøer er abborene i innsjøen relativt lyse i fargen. Du vet kanskje at abbor har svarte bånd på kroppen, men visste du at ingen abbor har samme mønster som sin nabo?

Fugler

Valleområdet har et rikt fugleliv, og Hornborgasjön ligger bare noen kilometer unna i luftlinje. Husgärdessjön er litt for dyp til å tiltrekke seg mange traner, men her kan du lese mer om den spektakulære trandansen som finner sted hver vår ved Hornborgasjön, som ligger nedstrøms fra Husgärdessjön. Husgärdessjön besøkes blant annet av lappedykker, hegre og svaner.

Pattedyr

Tar du et nattbad og en svømmetur i innsjøen, vil du med stor sannsynlighet også møte noen av flaggermusene som lever rundt vannet. De pleier nemlig å sveve forbi i jakten på insekter over vannflaten.

Valleområdet regnes for å ha Sveriges rikeste flaggermusfauna nord for Skåne. Flaggermus er den artsrikeste gruppen av pattedyr i Sverige. Det finnes 19 flaggermusarter i Sverige, noe som utgjør en fjerdedel av alle pattedyrartene i landet (75 stk). I Valleområdet har man gjennom årene klart å finne hele 14 av disse artene ved gjentatte opptak av flaggermusenes ultralydlyder på flere steder i området.

Blant de vanligste artene i Valle finner vi vannflaggermus (Myotis daubentonii), dvergpipistrell (Pipistrellus pygmaeus), stor brunflaggermus (Nyctalus noctula) og nordflaggermus (Eptesicus nilssonii).

Andre dyr

I tillegg til det vi har nevnt her, finnes det selvsagt mange andre dyr i og rundt innsjøen. Alt fra et artsrikt insektliv, amfibier og krepsdyr til større pattedyr som av og til besøker innsjøen. Her finnes blant annet rådyr og elg og noe småvilt som rev, grevling og hare. Vi har også hatt bever boende i innsjøen og enkelte mindre mårdyr på besøk i vannkanten.